|
Jeg tenkte jeg skulle sende deg min sykdomshistorie , hvis
den kan være til hjelp for noen !
Mot slutten av November 1999 , trodde jeg at jeg hadde forfrøset
fingrene mine etter å ha vært ute i snøen
, det var den samme følelsen en får når
armer eller bein "sover", men følelsen gikk
ikke over . Jeg var ikke i kontakt med lege , men har en venn
som er fysioterapaut , hun viste meg noen øvelser som
jeg kunne utføre for å bli bedre , men disse
hjalp ikke !
Da jeg hadde gått slik i 14 dager , fikk jeg samme
følelsene i tærne , da gikk det raskt , på
bare en dag var jeg totalt lammet i beina , og måtte
krabbe ut av barnehagen , da jeg skulle hente min datter .
Dette var fredag ettermiddag , og jeg måtte ringe legevakten
om ettermiddagen , men legen nektet å rykke ut , og
jeg hadde jo ikke mulighet for å komme meg dit !
Så der satt jeg da , min samboer var enestående
, dro med på toalettet , og redde opp seng til meg i
spisestuen , der ble jeg liggende til mandag morgen .
Det ble straks sendt ambulanse til meg , da jeg ringte legen,
mandag morgen , og heldighvis måtte legen innrømme
at han ikke hadde peiling på hva som feilte meg , og
jeg ble derfor sendt videre til ringerike sykehus , men heller
ikke der kunne de hjelpe , da de ikke har nevrologisk avdeling
, og til slutt havnet jeg derfor på Drammen sykehus
.
Der ble det ganske raskt tatt spinalvæske-prøve
av meg , og det var vel den som kunne fastslå at jeg
hadde GBS .
Det ble ikke satt igang noe behandling med en gang , de ville
hvis se om det gikk tilbake av seg selv , ( jeg følte
meg som en prøvekanin !) men da jeg var så dårlig
at det ble snakket om bruk av respirator , startet de med
dialyse , tre timer , hver dag i 14 dager !
Det er perioder på sykehuset , der jeg ikke har noen
minner fra , da jeg var neddopet av medisiner pga. smerter.
Det var litt av en opplevelse å ligge der nede , lam
(måtte ha hjelp til alt ) , nesten blind pga dobbelsyn
. Feilbehandling , måtte i narkose flere ganger pga.
at de satte inn feil veneflon i halsen.
Men da jeg begynte å få følelsen tilbake
i beina , var et rent mareritt , det stakk som tusen nåler
, spesielt da de skulle ha meg i ståseng første
gang !
Men jeg kom meg da opp i rullestol tilslutt , og etter en
mnd på Drammen sykehus , ble jeg sendt videre til sunnås
sykehus , for opptrening.
Da jeg kom dit , fikk jeg et team rundt meg , med diverse
fagfolk , jeg måtte sette meg et mål , som måtte
oppfylles før jeg kunne reise hjem , mitt mål
var å kunne gå trapper.
Deretter fulgte dager med inntens fysioterapi , og trening
.
Etter ca 10 dager , kunne jeg reise meg fra rullestolen ,
og forflytte meg fra en stol til en annen .Det glemmer jeg
aldri , jeg gråt første gangen jeg kunne gå
på do igjen selv !
Etter 14 dager , klarte jeg med støtte å gå
trapper , og krevde da å få reise hjem , savnet
familien min , og hadde gått glipp av jul . milleniumsfeiring,og
30 års dagen min !
Da jeg kom hjem , gikk jeg den første uken til behandling
hos fysioterapaut hver dag , dette avtok deretter ettersom
ukene gikk . men jeg var sykemeldt helt i 6 . mnd. og halvt
sykemeldt i 4 mnd. etter det !
Det eneste minnet jeg har etter sykdommen , er en delvis lam
flekk på ca. 20 cm. dia. på høyre lår
, dette er en flekk som jeg har fått etter for rask
opptrening , men den plager meg ikke større ! Det har
i ettertid vist seg at det var et magevirus som var opphavet
til hele elendigheten .
Jeg er i ettertid utdannet hjelpepleier , og GBS har lært
meg å ikke ta ting for gitt , og at det finnes mange
tunge sjebner der ute !
Dette var min historie, håper den kan være til
hjelp for deg eller andre !
Mange hilsener
Siss, Norge
01.2005
Webmaster: Siss vil meget gerne tale/skrive sammen med andre,
så har du behov for at tale med Siss kan jeg formidle
kontakt. Venligst email
mig.
|
